Påske


Påsken har vært en viktig høytid for samene. Det har blitt til en høytid der samene døper barna, holder konfirmasjoner og feirer bryllup. Før hadde man begrensede muligheter til å møtes, og derfor kunne et bryllup godt vare i flere dager. I dagens samfunn er dette tradisjoner som bærer preg av både gammel og ny tid. Særlig kan vi se dette i nettopp de samiske bryllupstradisjonene.

Barnedåp 

Det at barnet får gudforeldre er i noen samiske områder veldig viktig. Å bli forespurt er ærefullt. Underforstått ligger det en kulturell inkludering og respekt. Barnedåpen blir høytidelig feiret, og man diskuterer gjerne navnevalget. Dette er både en hellig handling og en høytidelig seremoni. Samene ville ha det nyfødte barnet døpt så fort som mulig. Man hadde stor respekt for det lille barnet og la gjerne en salmebok i komsa eller vugga.

Til barnedåpen kommer som regel barnets slekt fra mors og fars side. Gudforeldrene og dåpsbarnet er dagens midtpunkter. De fleste holder barnedåpen hjemme. Før i tiden var det også vanlig å navngi barnet hjemme med en lokal predikant før man døpte barnet i kirka. Barnet ble da skrevet inn i kirkeboka med et norsk navn. For eksempel ble det samiske navnet Elle ført som Ellen i kirkebøkene av presten. Samene hadde ikke etternavn. Deres navn var muntlig innbakt i kulturens identitetssystem. Man hadde egne slektsnavn, og inni slektshierarkiet ble barnets identitet til med navngivelse via foreldrenes fornavn, barnejoik, klær og reinmerke.

Konfirmasjon

Konfirmasjonen har tidligere vært en overgang fra barnetilværelsen til å bli voksen. Man betegnet den terskelen som voksenverdenen. Konfirmasjonen ble også en markering på at nå hadde gudforeldrene gjort sin plikt, og de ble ikke lenger å regne som medansvarlig for oppdragelse. 

Ungdommen fikk ikke lenger gaver for utenom til jul og bursdager. Selve festen blir høytidelig feiret. Atter en gang er konfirmanten med sine gudforeldre midtpunktet. Dagens gavebord bugner ikke lenger slik som før; nå er pengegaver mest kjærkomment. Til jentene er det vanlig å gi søljer, silkesjal, giisá, smykker og vevde sjal, mens guttene tilgodesees med kniv, reinsdyr, kjøretøy, giisá og annet.

Bryllup 

GiisaSamiske bryllup er ofte store i den forstand at man inviterer mye folk. Noen brudepar ber opp til 1000 gjester. Det sier seg selv at slike arrangementer er avhengig av samhørighet, planlegging og økonomi. Selve frieriet kalles for soagŋu og har ritualer som ingen vet hvor gamle er. I gamle dager visste ikke frieren om jenta ville ha ham, så det lå alltid en spenning rundt slike frierier. Tenk deg at han kom kjørende med reinraiden sin og fridde til sin potensielle tilkommende ved å kjøre rundt familiens sida. Reinraiden var pyntet med ekstra fine bjeller og seletøy. Med seg hadde frieren en som kunne bistå ham med frieriet. Var det en mann, ble han titulert med soagŋoolmmái, mens en kvinnelig hjelper ble kalt for soagŋogába. Dagens frieri har litt av ritualene i seg, men alt er nok avtalt på forhånd og reinraiden er borte. Nå kommer frieren gjerne kjørende med bilfølge. Enkelte samiske områder ser på frierraiden som en stor ære for jentas familie selv den dag i dag. Denne raiden kalles for soagŋofárru. Frieren har med seg en gihligiisá/frierikiste. Den kan inneholde flere søljer, silkesjal, sølvbelte, ringer og andre smykker til den vordende bruden. Innholdet i denne kisten er ærefullt for guttens familie. Den er et tegn på velstanden jenta gifter seg inni. Dersom jenta sa nei til å gifte seg med frieren, så oppfattet guttens familie det som skam. Man sa da at jenta ga gutten kalveskinnsbukser.

Verdde

Verdde er en vennskapstradisjon som har vært sterk blant samene. Verddeinstitusjonen var viktig for folk fordi man byttet livsnødvendige tjenester og varer.

Reinkappkjøring

Reinkappkjøring er en populær sport i påsken i Indre-Finnmark og Nord-Finland. På vårparten pleier man å ha reinkappkjøringscup i Nord-Finland. Det trekker til seg et stort publikum, det være seg turister og lokale folk. Jo tidligere man trener, jo bedre kusk blir man. Det kommer deltakere fra norsk, finsk ig svensk Sápmi.

Første reinkappkjøring 

Den første offisielle reinkappkjøringen fant sted i Guovdageaidnu i 1954. Det var ikke noe nytt for folk fra Guovdageaidnu. Allerede i 1936 holdt man en konkurranse på elveisen. Det var en belgisk adelsmann, “baronen”, som arrangerte den aller første reinkappkjøringen i Guovdageaidnu.

Sámi Grand Prix

Sámi Grand Prix ble arrangert for første gang i 1990 og har siden blitt arrangert årlig. Dette arrangementet blir avholdt i Guovdageaidnu og består av en joike- og en sangdel. Artistene kommer fra hele Sápmi.