Samiske

Språkforskere har kommet fram til at samisk hører til den finsk-ugriske språkgruppen. Blant de finsk-ugriske språkene har samisk mest slektskap med finsk og andre språk som tilhører den østersjøfinske gruppen. Det samiske språkområdet, som strekker seg over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland, skiller mellom følgende dialekter: nordsamisk, sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, enaresamisk, østsamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/samepolitikk/samiske_sprak/fakta-om-samiske-sprak.html?id=633131

Disse dialektene kan også oppfattes som ulike språk. De samisktalende bor langt fra hverandre, og som regel forstår man nabodialektene. Men hvis dialektene er langt fra hverandre geografisk og folk ikke forstår hverandre, så mener enkelte forskere at man snakker forskjellige språk. Seks av språkgruppene har sitt eget skriftspråk: nordsamisk, kildinsamisk, enaresamisk, lulesamisk, sørsamisk og østsamisk. Det nordsamiske skriftspråket ble offisielt godkjent i 1979.

http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap2/2c/01.asp

Språk er levende og det følger mennesket. Grensene til språkgruppene (dialektene) følger ikke riksgrenser. I Norge snakkes det både lule-, sør- og nordsamisk. Hvor mange som daglig snakker samisk, er ikke registrert. Det ble gjort en undersøkelse i 1999 om bruken av samisk, og det antas at det er 23 000 samisktalende i Norge. Hvor mange samisktalende det er sammenlagt i Finland, Sverige, Russland og Norge, har man ikke undersøkt.

Man har ikke noen tradisjon for å utveksle lånord; det blir naturlig påvirkning språkene imellom. De lånordene som har eksistert riktig lenge i et språk, tenker man ikke over mer, men bruker det som om det skulle tilhøre ens eget språk.

Eksempler på lånord:
Gammelt indoeuropeisk ord: Navn. Dette ordet har beslektede former, men betyr det samme.
Samisk Nenetsisk Finsk
namma ´n´im/´n´um nimi
njuolla (pil) nuoli
čeahci / onkel setä
fars yngre bror

Det gamle samiske ordet duottar (vidde) ble lånt av russisk og derfra videre til norsk tundra. Språkforskere analyserer ord i forskjellige tidsperspektiver for å kunne fastslå mest mulig sikkert hvor og når ord oppstod. Språk som er nære hverandre, påvirker hverandre både i tonefall og form. De fleste gamle kildene inneholder ord og uttrykk som var viktige for menneskene i sin tid, og av den grunn er innholdet nært knyttet til natur og levesett. Mennesker knytter ord til ting som berører dem, og derfor brukes samiske ord som lávvu og luhkka i norsk og andre språk den dag i dag.

Eldste skriftlig kilde

Engelskmannen Stephen Borrough forliste med sitt skip utenfor Kolahalvøya og måtte tilbringe en tid sammen med kolasamene. På grunnlag av det møtet ble det gitt ut ei ordliste (i England) med 95 engelske og samiske ord i 1557. Dette er det eldste materiale man har funnet, og slik sett er det grunn til å tro at de samiske språkene allerede hadde etablert seg.

De første samiskspråklige bøkene kom ut i 1619. Den ene var en abc og den andre en alterbok. Språket i disse bøkene var dårlig fordi finske og svenske ord var blandet inn. Endelsene på de fleste samiske ordene var også påvirket av svensk og finsk.

En kirkehåndbok ble i 1648 oversatt til samisk. En annen håndbok, forfattet av Olaus Graan, kom ut på samisk i 1669.
Den svenske professoren Johannes Schefferus ga ut boken Lapponia i 1673. Boken Lapponia inneholdt blant annet to samiske kjærlighetsdikt forfattet av teologistudenten Olaus Sirma. Diktene ble svært populære over hele Europa. (Les diktet Moarsi fávrrot (Til Oarrejávri)

Forholdet mellom dialektene

For å sette dialektforholdene i perspektiv kan man sammenligne forholdet mellom nordsamisk og lulesamisk med forholdet mellom norsk og svensk. Deretter kan forholdet mellom nordsamisk og sørsamisk sammenlignes med forholdet mellom norsk og islandsk. De nordiske språkene blir veldig tydelig spesifisert som egne språk med egne dialekter.

http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap2/2c/01.asp

Eksempler

SamiskFinskNorsk
áigi, áiggi aika tid, tiden
áiru, áirru airo åre, åren
álggii alkoi begynte
eallu elo reinsdyrflokk
hedi heti straks
ruvdnu kruunu krone
viissis viisas vis, klok

Nordsamisk er den dialekten som er størst blant de samiske dialektene. Det fins også mest læremidler, skjønnlitterære bøker og annet skriftlig materiale på nordsamisk.

Eksempler på setninger

Norsk: Søstera mi har to barn.

Nordsamisk: Mu oappás leat guokte máná.

Lulesamisk: Mu oappán le guokta máná.

Sørsamisk: Mov åabpan göökte maanah.

Sametingets rolle i språkbevaring

Informanter er de som er kilder, og da må språkinnsamlinger foregå fortløpende slik at ordene ikke forsvinner. Sametinget i Norge har bevilget midler til å opprette språksentre og språkgrupper som vil ivareta språket.

Gáivuotna/Kåfjord

I Gáivuotna innså man at enkelte ord som bare fantes lokalt, stod i fare for å forsvinne. Disse ordene fantes heller ikke i ordbøkene. Man bestemte seg for å samle dem inn.

Eksempler:

I ordbokaI Kåfjord
oahpaheaddji skovlutt – skovlluhat
skuvla skovla – skovllat
leansmánni leanut – leanuhat
fanas vanca – vanccat
lastaláibi gárpa – gárppat
njunni junni

Sametingets språkmotiveringspris

Samisk språkgruppe i Skånland og Evenes fikk Sametingets språkmotiveringspris for sin iherdige innsats som inkluderte flere generasjoner og mange forskjellige aktiviteter. Deres arbeid har blant annet resultert i boken Márkku sánit av Asbjørg Skåden.

Her er noen eksempler fra boken som viser man kan finne variasjoner i ett og samme språkområde.

Mállegáhkket lage blodklubb eller blodpannekaker
mállegáhkket lage blodklubb eller blodpannekaker (sør i Skånland: mállegáhkket = lage blodpannekaker, nord i Skånland og deler av Evenes: mállegáhkket = lage blodklubb)
ákkál fiskestykke med spåmannsbein (Sandmark, Skånland)
ákkár fiskestykke med spåmannsbein (Planterhaug, Skånland)
ákkil fiskestykke med spåmannsbein (Snubba, Evenes)
goastebuoidi harskt fett, fett med gammel smak
smávlu sauehode
dáigi manná deigen hever seg



Stipend

Sametinget bevilger også stipend til elever og studenter som har samisk i fagkretsen eller studerer samisk språk på høyere nivå.

www.samediggi.no