Samiske personnavn og slektskapsnavn

Samene er veldig nøyaktige i slektskapsbegreper.

Tanter: fars søster er siessá til barnet, mens mors eldre søster er goaski og mors yngre søster er muoŧŧá.

Onkler: fars eldre bror er eahki og fars yngre bror er čeahci til barnet, mens mors bror er eanu.

Begrepene áhkku (mormor eller farmor) og áddjá (farfar eller morfar) står alene som enkeltbegrep for både fars og mors side. Søsknene til barnets áhkku og áddjá blir også inkludert i disse begrepene, men da med navn foran. Barnets áhkku kan for eksempel ha to søstre som heter Iŋgá og Biret. Da kalles de to for Iŋgá-áhkku og Biret-áhkku. Neste ledd som kan være at mors og fars søskenbarn også får áhkku og áddjá titler bak sine navn. Slik kan nære relasjoner i samiske slektskap oppstå. Barnet lærer tidlig å sortere slekta. De som er inngiftet og er i svogerskap med barnets slekt, har også presise betegnelser.

Mange samer har flere sett navn: ett til samisk bruk i det samiske storsamfunnet, ett til bruk i det samiske nærsamfunnet og ett til bruk i storsamfunnet. Kommer det noen til et sted og spør etter Mikkel Sara, så er det vanskelig å vite hvem vedkommende skal ha tak i, for det kan hende at det er opptil flere med samme navn på samme sted. Da barnet ble døpt, ble det gitt et navn som fulgte det nordiske systemet, hvilket innebar at man måtte ha et mellomnavn. For eksempel kan Mikkel Johansen Sara hete Juhána Mihkkal på samisk. Det samiske individet var avhengig av sitt individuelle navn, som også inkluderte personjoiken, og det var viktig å lære barna om slekter så de unge kunne føre denne kunnskapen videre til neste ledd. Man så på det som en ærekrenkelse hvis personjoiken ble joiket feil, og det kunne oppstå pinlige situasjoner.

Samene har også navnemerke. Dette navnet kan forklares med at navnet skrives med forbokstaver i for- og slektsnavn. Runebokstaver kan ligne på designen av denne måten å skrive navnemerket sitt på. Navnemerket heter muorranamma på samisk. Man brukte navnet til å personmerke blant annet vandrestaver, luhkka, smykker, kaffeposer, skrin osv. Det som har skjedd med dette navnet, er at det også følger det nordiske systemet, hvilket vitner om at fornorskningen av samiske personnavn lyktes i stor grad. Den korrekte måten å skrive navnemerke på er å bruke slektsbegrepet først, så foreldrenavnet og så til slutt sitt eget navn.

Tradisjonelle oppkallingsnavn

Med tradisjonelle oppkallingsnavn mener man oppkalling etter besteforeldre, noe som har vært svært vanlig blant samene. Det moderne levesettet blant samene har gjort at man ikke lenger har de nære relasjonene til familie som tidligere. Man kan velge hvem man vil omgås med og hvorvidt man ønsker å være anonym. Derfor kan man slå fast at det gamle gáibmi-systemet ikke lenger er like sterkt gjeldende som førstår like sterkt.