Stedsnavn forteller

Det første man må huske på når det gjelder samiske stedsnavn, er at det er andre enn samisktalende som har stått for skriftlig registrering av stedsnavn. Dette betyr blant annet at utvalg og uttalelse kan ha tjent andre enn samers interesse. Stedsnavn er historiske dokumenter som først og fremst må behandles på lik linje som andre historiske dokumenter. Etter annen verdenskrig ble det viktig for staten Norge å dokumentere den norske identiteten blant annet ved hjelp av stedsnavn. Arkeologer fikk i oppgave å dokumentere norsk bosetting i nordområdene, deriblant Finnmark og Troms. Atter andre stod for innsamling og registrering av stedsnavn. Arkeologene samlet inn materiale som bekreftet norsk bosetting, men har nevnt i sine dokumenter at “det er også spor etter andre”.

Kulturminner

Kulturminner er alt det våre forfedre har etterlatt seg både av materielle og åndelige verdier. Kulturminner er med på å utfylle kunnskap om fortiden. Stedsnavn er også kulturminner. Boplasser, gammetufter, lavvoboplasser og seidesteiner er eksempler på samiske kulturminner. Kulturminnene viser oss forfedrenes levesett og hvordan de benyttet seg av naturen.

Stedsnavn

Et stedsnavn kan merkes på kartet og slik vise hvor stedet ligger. Stedet i seg selv kan være stort eller lite, og det kan ha hvilken som helst form. Et stedsnavn er en del av språket og er viktig for blant annet språkforskere.

Samiske stedsnavn

Stedsnavn er sentrale som kulturminner. Skal man dokumentere samisk historie, er stedsnavn veldig viktige siden den samiske historien ikke er nedskrevet på alle områder. Det virker lett å tolke flere samiske stedsnavn. De beskriver ofte hvordan naturen er i formasjon. Sagn og eventyr forklarer ofte stedsnavnets opprinnelse, for eksempel sagnet om jenta som ble puttet i ei tønne, men overlevde mot alle odds: Pikefossen/Nieidagorži. I blant annet filmen Veiviseren/Ofelaš dukker det opp flere stedsnavn som for eksempel Gárjilbákti og Čuđečohkka. Man kan likevel ikke ta slike sagn bokstavelig, men de beretter om svunne tider.

Guovdageaidnu – Kautokeino

Navnet Kautokeino er kommet til det norske språket via det finske. På finsk uttales det Koutokeino som igjen kommer fra samiske Guovdageaidnu. Det er et sammensatt navn. Det første leddet Guovda- betyr «åpning i skogen der det vokser sennegress», det siste leddet -geaidnu betyr «vei».

Deatnu – Tana

Navnet Tana ser også ut til å stamme fra finske Teno. På samisk sier man Deatnu. Hvorfor samle inn stedsnavn? Det er mange grunner til at man mener det er viktig å samle inn stedsnavn. Stedsnavn er knyttet til menneskelig aktivitet, og stedsnavn er språk. Språk er en viktig kulturbærer. Det er ikke slik at det bare var mennesker før i tiden som hadde bruk for stedsnavn. Dagens samfunn har også bruk for stedsnavn. Likevel er det slik at stedsnavn forsvinner eller har forsvunnet. Stedsnavn er både kulturhistorisk kilde og språkhistorisk kilde.

Informanter

Til innsamlingen av stedsnavn bør man bruke mennesker som har bodd i et bestemt område i lenger tid fordi de kjenner stedet best.

Innsamlingsmetode

Det beste er å bruke intervjumetode, slik at informanter får bruke hele sin muntlige kunnskap. Man bør intervjue flere personer om et spesielt stedsnavn for å oppnå mest mulig korrekthet i dokumentasjonen.