Tradisjonelle næringer

Det er ikke så lett å forklare kort hva tradisjonell næring er, men hvis man studerer begrepet tradisjonell, så ser vi at det er mye brukt. Det er også et kulturbetinget begrep. Selv om man i samisk forstand mener at noe er tradisjonelt innenfor samisk kultur, så kan storsamfunnet mene det motsatte. Å drive tradisjonell reindrift i dagens samfunn er ikke det samme som det var for hundre år siden. Reindriften har måttet følge endringene i storsamfunnet. Dagens reindriftssamer mener at de driver tradisjonell reindrift, mens mange utenfor næringen mener at de ikke gjør det. Det sier muligens noe om hvordan vi mennesker får en forståelse av hva tradisjonell næring er. De færreste reindriftssamene bruker for eksempel gákti/kofte eller beaska/pesk når de er på fjellet. Like få er det som går på ski eller med vandrestav når de gjeter reinen. Gjeterhunden er heller ikke så ofte å se mer i moderne tradisjonell reindrift. Hvordan kan man da påstå at dagens reindrift er tradisjonell samisk næring? En tradisjon er noe som blir til over tid. Noen tradisjoner lager familiene selv.

Et eksempel på en tradisjon

En sterk tradisjon blant elever på videregående skoler i Norge er russetiden som markerer at treårig skolegang er over. Denne prosessen har tradisjoner som følges nøye, men likevel utvikler enkelte skoler sine egne tradisjoner for blant annet regler om hvordan en russedåp skal foregå. Ord som russetid, russekort, russedåp, russeknuter, rødruss, blåruss og russebil tilhører en spesiell tradisjon som hører ungdomstiden til. Disse ordene er så godt innarbeidet i de fleste at man kan forestille seg hva disse ordene inneholder. Det vil antakelig oppfattes som veldig merkelig hvis en 40-åring feirer russ sammen med ungdommene. Slik kan man muligens forstå begreper omkring samiske tradisjonelle næringer.

Når ordet reindrift dukker opp, så ser man for seg samer. Vi har muligens sett bilder, film og avisoppslag og rein som beiter ved vegkantene, og vi har spist reinsdyrkjøtt. Det tradisjonelle i reindriften er det menneskene i næringen fører videre. Ofte er det fagspråket, livssyklusen, maten, klærne, levesettet, familiekomplekset og måten å tenke på som fører tradisjonene videre.